Da er vi igang!

Oppdatert Haukeliseter: 14.02.2019

Oppdatert Finse: 14.02.2019 NY! Bla ned..

10.januar 2019, Lindesnes.

Obligatorisk bilde ved skiltet.

Da er turen igang. Det var godt å endelig sette igang fra fyret på Lindesnes. De siste dagene har jeg gått på slitsom asfalt, gjennom kupert terreng, og høstlig klima. Gleder meg veldig til å komme opp på fjellet, videre med ski på bena.

 

Hiet.



Alltid trivelig å møte lokale på veien. Jeg ble vist stor gjestfrihet av Jostein og familien ved hytten deres ved Sonda. De inviterte meg på kaffe, noe som jeg ikke kunne si nei til.

De var ivrige turfolk dem også, og gav meg gode råd og tips om området rundt, og ruta videre. Setter virkelig pris på å treffe på slike mennesker, og håper det er flere av dem i vente fremover.

 

Følge meg underveis, på ”Ruten”.

Oppdatert: 04.02.2019, Haukeliseter fjellstue

På vei til Eiken post i butikk, for å hente nye forsyninger, kom jeg i prat med Lars Rudland. Etterpå kom han forbi med bilen sin, og tilbød meg skyss til butikken. Det var noen km i omvei, fra hvor jeg var på vei, så jeg tok imot tilbudet. Jeg fikk også sitte på tilbake igjen, etter å ha pakket sekken med nye rasjoner. Dette var over all forventning, og hjalp godt på når en har lastet opp sekken på nytt, og er rimelig lei av å gå på asfalt. Han gav meg en sjokoladeplate, og en god tur videre. Takk til Lars, en virkelig trivelig fyr, med glimt i øyet!

Dagen etter, ble en regndag. Det pøste på, i god sørlands ånd, og jeg ble raskt gjennomvåt. Skiene ble ikke brukt, og ble stroppet på sekken frem til jeg kom opp på fjellet, etter Knaben gruver.

Første hytta!

På vei opp fjellet fra Knaben gruver, fikk jeg bruk av skiene, og noen kilo lettere ble sekken. Det ble en lang etappe, med veldig kupert terreng, noe som skulle gjøre de neste dagene krevende, med varierende snøforhold atpåtil. Godt det er flust av hytter innimellom, som jeg har tatt i bruk frem til Haukeliseter. Den første hytten, ble en fin Statskoghytte, i nærheten av Ljosland.

Ble godt å få tørket våte klær..

Fin måne..

Det ble noen fine kvelder med månen, som lyste godt opp. Ble dårlige forhold for å få sett måneformørkelsen, men fikk en liten smakebit på morgenen. Her fra Josephsbu.

Jeg ankom Gaukhei, og sola skinte for fullt! Da ble det en kort dag, med soling på terassen, med kaffe til. Ordentlig påskestemning, i januar!

Etter å ha slappet av i sola hele formiddagen, kom det pluttselig to bergensere, drassende på pulk, inn til Gaukhei. De skulle til Nordkapp, de også, og holdt meg med selskap. Håvar og Elisabeth delte jeg også hytte med på Heibergtunet. Da ble vi værfast i 2 dager sammen. Hyggelige bekjentskap, og ønsker den lykke til videre på ferden!

Ny forsyning!

På Taumevatne Dnt hytte, hadde jeg fått hjelp av Ole Aasvold, som ha lagt av en pakke med nye forsyninger til meg. Takk også til sønnen Jarand som har vært til stor hjelp med planleggingen. Han gikk Norge på langs, vinteren før meg, så det er en god støttespiller.

Setesdalshei er et område med villrein, og fikk sett en flokk på veien. Mye spor å se.

På vei til Haukeliseter fjellstue, med dårlig sikt og mye nysne fra de siste dagene..

Det ble en noe lettere innmarsj til Haukeliseter, med kvistet løype og skuterspor!

Enda en nye etappe er over, og pulken er klar til tas i bruk videre på ferden. Følg med for mer oppdateringer underveis!

Takk til Tommy, Kurt og Charles i Bring, avdeling Sandnessjøen, for å ha sponset forsendelsen til Haukeliseter!

Herlig å få fraktet til seg ordentlig vinterpose, tremannstelt, Exped og mye god etterlengtet sjokolade!

Takk Bring😊

Takk til resepsjonen på Haukeliseter fjellstue, for å ha oppbevart utstyr til meg her, og for veldig god service.

Idag har jeg fått forberedt meg til neste etappe ved å gjøre klar utstyr og pulk, til å gå videre over Hardangervidda.

110 l sekk blir sendt hjem, og blir erstattet med pulk. Det blir godt å få mindre belastning på skuldrene, og mulighet til å ha mer utstyr med meg videre. Fantastiske forhold på Haukeli, og ser frem de neste dagene på tur!

Oppdatert: Finse 14.02.2019

Endelig oppe!

Det var rart å gå de første metrene, med en pulk etter seg. På vei opp bakken fra Haukeliseter, veltet den flere ganger til den ene siden. Frustrerende. Jeg burde vært flinkere til å laste den. Alt for høyt tyngdepunkt, og mye nysnø, var en dårlig kombinasjon. Godt det var en fin og klar kveld. Litt justering underveis, kom jeg meg opp bakken tilslutt. Det begynte å bli mørkt, og pulken måtte pakkes om igjen, så jeg slo leir.

Stikket løype, Sandhaug til Dyranut

Neste dag fikk jeg ordnet pulken, og den går som en drøm. Noen tunge bakker i starten, gjør at jeg får plager med kneet. Da tar jeg en kort dag på dnt hytte ved Hellevatnet. Ikke bra å pådra seg belastningsskade på tur, så det ble en viktig avgjørelse. Etterhvert kommer jeg meg inn i selve Hardangervidda, på platået. Fra Sandhaug til Dyranut er det ingen tvil om hvor jeg er, og jeg glir avgårde på dette plane landskapet som gjør Hardangervidda så spesiell. Kvistet, og kjørt opp av skutere gjør hele dagen perfekt. Da er det på tide å ta av fellene, og på med litt blå Swix. Kjenner ingenting i kneet, og jeg går på autopilot!

Når den ene bindingen ryker, er det bra jeg har med ett ekstra par. Brukte litt ekstra tid den en morgenen, men kom meg videre, etter et bytte av skibinding.
Kiteparadis ved Dyranut

Teltrutinene blir bedre etterhvert, og det er riktig kos når jeg er ferdig for dagen, og kan finne meg tilrette i mitt kjære Patagonia telt. Dagene går slik: Stå opp kl 6, med frokost og kaffe. Kommer meg avgårde ved 0830 tiden, etter å pakket ned telt, og gjort klar pulk. Gå til det begynner å bli mørkt. Da er det igjen på tide å sette opp telt, som tar en liten halv times tid. Deretter tilbreder jeg middag, koker vann for neste dag, og er i seng kl 21!

Finse, og Polfarernes treningsarena.

Hyggelig gjensyn med Randi i Finse

På vei mot Finse, var det en værforandring. Sterk vind fra nordvest, med kraftige kast som gjorde det tungt å gå mot. Snøfonner dannes, og formes av naturkreftene. Jeg har lest at de gamle polfarerne brukte Finse og området rundt som forberedelse til sine ekspedisjoner til Antarktis, og det blir mer forståelig for meg, der jeg gikk. Måtte ta på fellene tilslutt, og det ble bedre tak i sneen. Med god tindemerking noen km fra Finse, gikk det sakte, men fint den siste biten inn. Etterhvert så jeg togbanen, vannet, bygninger. Jeg kjempet meg frem til hotel Finse 1222. “Er Randi her”?

Randi er en veninne fra folkehøyskolen, som jobber på hotellet i Finse. Hadde sagt jeg skulle komme innom henne, og jeg ble tatt godt imot. Etter å ha slitt meg gjennom det verste værforholdene hittil på turen, fikk jeg en kaffe, og varm middag ved min ankomst. Det var ubeskrivelig godt. Etterpå har jeg fått hjelp til å hente nye forsyninger, fått tørket utstyr og tildelt eget rom i bofellesskapet til de ansatte på hotellet. De neste dagene skulle været bli verre, og det skulle vare til fredag, før det ble opphold igjen. Jeg bestemte meg for å vente ut det dårlige været, og fikk bo her, med mulighet til å hente meg inn igjen, og ordne ting frem til neste etappe. Det har vært en fin tid her i Finse, med hotellfrokost og middager under oppholdet, som kjemmer bort en som er vant med å spise frokostblanding fra kopp, loganbrød og snickers til lunsj og tørkede middager fra Summit to eat.

Ny etappe venter..
Tester ulike fremkomstmidler i Finse..
Randi er en dyktig instruktør i vindseiling
Dårlig forhold for tur, men for vindseiling er det perfekt!
Advertisements