Norge på langs 2019

Oppdatert Sandnessjøen

30.04.2019 “Fest på vidda!” NY! Bla ned. .

10.januar 2019, Lindesnes.

“Da er vi igang!”

Obligatorisk bilde ved skiltet.

Da er turen igang. Det var godt å endelig sette igang fra fyret på Lindesnes. De siste dagene har jeg gått på slitsom asfalt, gjennom kupert terreng, og høstlig klima. Gleder meg veldig til å komme opp på fjellet, videre med ski på bena.

 

Hiet.



Alltid trivelig å møte lokale på veien. Jeg ble vist stor gjestfrihet av Jostein og familien ved hytten deres ved Sonda. De inviterte meg på kaffe, noe som jeg ikke kunne si nei til.

De var ivrige turfolk dem også, og gav meg gode råd og tips om området rundt, og ruta videre. Setter virkelig pris på å treffe på slike mennesker, og håper det er flere av dem i vente fremover.

 

Følge meg underveis, på ”Ruten”.

Oppdatert: 04.02.2019, Haukeliseter fjellstue

På vei til Eiken post i butikk, for å hente nye forsyninger, kom jeg i prat med Lars Rudland. Etterpå kom han forbi med bilen sin, og tilbød meg skyss til butikken. Det var noen km i omvei, fra hvor jeg var på vei, så jeg tok imot tilbudet. Jeg fikk også sitte på tilbake igjen, etter å ha pakket sekken med nye rasjoner. Dette var over all forventning, og hjalp godt på når en har lastet opp sekken på nytt, og er rimelig lei av å gå på asfalt. Han gav meg en sjokoladeplate, og en god tur videre. Takk til Lars, en virkelig trivelig fyr, med glimt i øyet!

Dagen etter, ble en regndag. Det pøste på, i god sørlands ånd, og jeg ble raskt gjennomvåt. Skiene ble ikke brukt, og ble stroppet på sekken frem til jeg kom opp på fjellet, etter Knaben gruver.

Første hytta!

På vei opp fjellet fra Knaben gruver, fikk jeg bruk av skiene, og noen kilo lettere ble sekken. Det ble en lang etappe, med veldig kupert terreng, noe som skulle gjøre de neste dagene krevende, med varierende snøforhold atpåtil. Godt det er flust av hytter innimellom, som jeg har tatt i bruk frem til Haukeliseter. Den første hytten, ble en fin Statskoghytte, i nærheten av Ljosland.

Ble godt å få tørket våte klær..

Fin måne..

Det ble noen fine kvelder med månen, som lyste godt opp. Ble dårlige forhold for å få sett måneformørkelsen, men fikk en liten smakebit på morgenen. Her fra Josephsbu.

Jeg ankom Gaukhei, og sola skinte for fullt! Da ble det en kort dag, med soling på terassen, med kaffe til. Ordentlig påskestemning, i januar!

Etter å ha slappet av i sola hele formiddagen, kom det pluttselig to bergensere, drassende på pulk, inn til Gaukhei. De skulle til Nordkapp, de også, og holdt meg med selskap. Håvar og Elisabeth delte jeg også hytte med på Heibergtunet. Da ble vi værfast i 2 dager sammen. Hyggelige bekjentskap, og ønsker den lykke til videre på ferden!

Ny forsyning!

På Taumevatne Dnt hytte, hadde jeg fått hjelp av Ole Aasvold, som ha lagt av en pakke med nye forsyninger til meg. Takk også til sønnen Jarand som har vært til stor hjelp med planleggingen. Han gikk Norge på langs, vinteren før meg, så det er en god støttespiller.

Setesdalshei er et område med villrein, og fikk sett en flokk på veien. Mye spor å se.

På vei til Haukeliseter fjellstue, med dårlig sikt og mye nysne fra de siste dagene..

Det ble en noe lettere innmarsj til Haukeliseter, med kvistet løype og skuterspor!

Enda en nye etappe er over, og pulken er klar til tas i bruk videre på ferden. Følg med for mer oppdateringer underveis!

Takk til Tommy, Kurt og Charles i Bring, avdeling Sandnessjøen, for å ha sponset forsendelsen til Haukeliseter!

Herlig å få fraktet til seg ordentlig vinterpose, tremannstelt, Exped og mye god etterlengtet sjokolade!

Takk Bring😊

Takk til resepsjonen på Haukeliseter fjellstue, for å ha oppbevart utstyr til meg her, og for veldig god service.

Idag har jeg fått forberedt meg til neste etappe ved å gjøre klar utstyr og pulk, til å gå videre over Hardangervidda.

110 l sekk blir sendt hjem, og blir erstattet med pulk. Det blir godt å få mindre belastning på skuldrene, og mulighet til å ha mer utstyr med meg videre. Fantastiske forhold på Haukeli, og ser frem de neste dagene på tur!

Oppdatert: Finse 14.02.2019

Endelig oppe!

Det var rart å gå de første metrene, med en pulk etter seg. På vei opp bakken fra Haukeliseter, veltet den flere ganger til den ene siden. Frustrerende. Jeg burde vært flinkere til å laste den. Alt for høyt tyngdepunkt, og mye nysnø, var en dårlig kombinasjon. Godt det var en fin og klar kveld. Litt justering underveis, kom jeg meg opp bakken tilslutt. Det begynte å bli mørkt, og pulken måtte pakkes om igjen, så jeg slo leir.

Stikket løype, Sandhaug til Dyranut

Neste dag fikk jeg ordnet pulken, og den går som en drøm. Noen tunge bakker i starten, gjør at jeg får plager med kneet. Da tar jeg en kort dag på dnt hytte ved Hellevatnet. Ikke bra å pådra seg belastningsskade på tur, så det ble en viktig avgjørelse. Etterhvert kommer jeg meg inn i selve Hardangervidda, på platået. Fra Sandhaug til Dyranut er det ingen tvil om hvor jeg er, og jeg glir avgårde på dette plane landskapet som gjør Hardangervidda så spesiell. Kvistet, og kjørt opp av skutere gjør hele dagen perfekt. Da er det på tide å ta av fellene, og på med litt blå Swix. Kjenner ingenting i kneet, og jeg går på autopilot!

Når den ene bindingen ryker, er det bra jeg har med ett ekstra par. Brukte litt ekstra tid den en morgenen, men kom meg videre, etter et bytte av skibinding.
Kiteparadis ved Dyranut

Teltrutinene blir bedre etterhvert, og det er riktig kos når jeg er ferdig for dagen, og kan finne meg tilrette i mitt kjære Patagonia telt. Dagene går slik: Stå opp kl 6, med frokost og kaffe. Kommer meg avgårde ved 0830 tiden, etter å pakket ned telt, og gjort klar pulk. Gå til det begynner å bli mørkt. Da er det igjen på tide å sette opp telt, som tar en liten halv times tid. Deretter tilbreder jeg middag, koker vann for neste dag, og er i seng kl 21!

Finse, og Polfarernes treningsarena.

Hyggelig gjensyn med Randi i Finse

På vei mot Finse, var det en værforandring. Sterk vind fra nordvest, med kraftige kast som gjorde det tungt å gå mot. Snøfonner dannes, og formes av naturkreftene. Jeg har lest at de gamle polfarerne brukte Finse og området rundt som forberedelse til sine ekspedisjoner til Antarktis, og det blir mer forståelig for meg, der jeg gikk. Måtte ta på fellene tilslutt, og det ble bedre tak i sneen. Med god tindemerking noen km fra Finse, gikk det sakte, men fint den siste biten inn. Etterhvert så jeg togbanen, vannet, bygninger. Jeg kjempet meg frem til hotel Finse 1222. “Er Randi her”?

Randi er en veninne fra folkehøyskolen, som jobber på hotellet i Finse. Hadde sagt jeg skulle komme innom henne, og jeg ble tatt godt imot. Etter å ha slitt meg gjennom det verste værforholdene hittil på turen, fikk jeg en kaffe, og varm middag ved min ankomst. Det var ubeskrivelig godt. Etterpå har jeg fått hjelp til å hente nye forsyninger, fått tørket utstyr og tildelt eget rom i bofellesskapet til de ansatte på hotellet. De neste dagene skulle været bli verre, og det skulle vare til fredag, før det ble opphold igjen. Jeg bestemte meg for å vente ut det dårlige været, og fikk bo her, med mulighet til å hente meg inn igjen, og ordne ting frem til neste etappe. Det har vært en fin tid her i Finse, med hotellfrokost og middager under oppholdet, som kjemmer bort en som er vant med å spise frokostblanding fra kopp, loganbrød og snickers til lunsj og tørkede middager fra Summit to eat.

Ny etappe venter..
Tester ulike fremkomstmidler i Finse..
Randi er en dyktig instruktør i vindseiling
Dårlig forhold for tur, men for vindseiling er det perfekt!

Oppdatert Sandnessjøen 01.03.2019

Forandring i planen.

Da jeg startet fra Lindesnes 10. Januar, skrev jeg meg i Npl boken hos fyrvokterne. Der var det et bilde av en danske, med kjegg og hund. Han hadde lagt i vei, med pulk og hjul, noen timer før. Etter å først å krysset Rondane, møtte jeg denne dansken med skjegget, på Dørålseter Dnt hytte. Mads var en utrolig hyggelig fyr, og vi fikk delt erfaring og opplevelser som vi har opplevd på tur gjennom dette vakre landet, de siste 49 dagene siden vi begynte. Det var også godt å høre at han var like fortvilet over de milde forholdene vi har opplevde, og går igjennom oppe på fjellet. Fra jeg gikk i Jotunheimen, har mangel på snø gjort det vanskelig å komme seg frem. Det ble ille oppe i Rondane, og leting etter vei å gå på snø, og enda mer bar bakke ved Dørålseter, gjorde at jeg bestemte meg for å endre planen. Jeg fikk faren min til å hente meg nede i Folldal, og drar hjem noen dager for å gå videre fra Hattfjelldalen. Målet for meg, var å være ute en lengre periode på tur, om vinteren. Å gå på asfalt, eller på bar bakke, og ikke snø, er noe som frister lite å fortsett med. Derfor vil jeg starte igjen, fra der forholdene er bedre.

Gjennom Jotunheimen. Heldighvis rakk jeg å gå på Tyin og Bygdin sjøene, før det milde været gjorde det vanskelig å gå over dem. Etter å stå opp 23.02, var Bygdin blitt til overvann!

Jeg kunne fint gå fra Bygdin, over Valdresflya, ned til Gjendesheim. Der var det en hytte, som jeg tok meg inn på. Egentlig var den låst, men to rypejegere fra Flekkefjord, viste stor gjestfrihet, og lot meg få overnatte 2 netter sammen med dem i hytta. Ole og William er to hyggelige karer, og delte gledelig frokost og middag med meg under oppholdet. Jeg fikk skyss til Otta av dem, så det ble lettere å komme meg til fjellet igjen. Setter pris på å bli kjente med dem, og hjelpen jeg fikk av dem.

Rondane

Rondane er snøfattig, særlig nede ved Dørålseter. “Alltid fint på skitur!”, sier Mads, på vei ned fra hytten. Det er god stemning, og en må bare ta det hele med et smil. En kan ikke gjøre noe med forholdene.

Pulken får gjennomgå, av å dras på grus og sten nedover.

Oppdatert Umbukta, 13. mars 2019

Ferden fortsetter!

Etter en ukes pause hjemme i Sandnessjøen, var det godt å komme seg ut igjen. Jeg har fått ordnet meg ny pulk, og gjort meg klar til ferden videre fra Hattfjelldalen. Her er jeg godt igang, og kjører på med reklame for Folkeaksjonen, i skuterløypen ved Røssvatnet. Hør mer om Folkeaksjonen her: https://folkeaksjonen.no

Jeg ble med gamlingene, som skulle på hyttetur inn til Garsmarka. De er fortsatt spreke, og ble med opp bakken til fjellet fra Tverelvnes. Her fikk vi servert Norge på langs boller, av Gunder og Elisabeth Garsmark, før jeg skulle videre. Takk for kaffe og boller!

Gamlingene er klar!
Mektig okstindene.

De sist dagene, har vært fantastiske. Solen varmer godt, og selv om det er opp mot -15°, er det deilig å gå i slike forhold. Det er påskevær, og gode pauser, med kaffe og kvikklunsj, er gode å ha. Da sitter en å nyter stillheten, og kjønner ikke helt hvorfor en har hele den vakre villmarken for seg selv.

En god påskelunsj, krever følgende. Gjerne noe å sitte på, f.eks en pulk
Skogens konge på ferde

Spjeltfjelldalen er et lanskapsvernområde, og en går forbi mye spor. Jerv og Gaupespor kan en se, og SNO har foringstasjoner til fjellreven her. Det er en opplevelse å gå gjennom dalen, og en får en følelse av ekte villmark.

På toppen av dalen, med Okstinden i bakgrunnen, slo jeg opp leir. På natten ble det opp mot -20°, så derfor fyres det godt i primusen i teltet!

Dagen etter, var det ikke lange turen til Umbukta fjellstue, og en overnatting til Thor Inge Kristensen. Han holder åpene dører for enhver som går Norge på langs, og har selv gått både på vinteren og sommeren.

Her på Umbukta har jeg tenkt å bli en dag ekstra, siden det er meldt mye vind oppe på fjellet. Jeg drar avgårde tordag 14.03, og ser frem til ruten videre, mot neste depot i Sulitjelma. Følge med videre, oppdateringer skjer plutselig!

Fest på vidda!

Da jeg stod opp, morgenen 16.april, var det full skodde på fjellet. Jeg lå ved vannet Couldmajavri, i telt. En gjeng folkehøgskolevenner, hadde basecamp i Vesterelvdalen. Bestemte meg for å prøve å komme meg dit idag. Men den dårlige sikten gjorde det vanskelig å finne rett kurs. Etter noen fine klare dager bak meg, er det plutselig forandret seg brått. Etterhvert kom jeg til Carajavri, og det klarnet opp. Jeg møtte en gjeng isfiskere som ga meg gode råd om videre rute til Vesterelvdalen. Etter å ha fått en kaffekopp og kanelbolle, var jeg klar for å gå videre igjen. Det er rart hvor annerledes en kan se på avstander, etter å ha gått på ski hele vinteren. “2 mil til? Det er jo ikke så langt.” Jeg har forferdelig dårlig gli på skiene, men går meg frem til basecampen, hvor jeg kommer ved 8 tiden på kvelden.” Aoaoao” ! Jeg satte igang et indianerrop, og det ble liv i basecampen!

Det ble noen fantastiske fine dager i Vesterelvdalen, med en herlig gjeng fra folkehøgskolen. Det har vært pulkaking, bålfyring og påskequiz. Det er også godt å høre at AP har stemt imot konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja!

Etter å ha vært på farten hele vinteren, fra 10.januar- 18. April, valgte jeg å avslutte turen. Det har vært helt utrolig å være ute så lenge, og jeg har fått kjent på følelsen av å være alene, mestre dag for dag med skiene på føttene, og med en pulk drassende bak meg. Planen videre er å fullføre de to siste etappene, Hatfjelldalen- Gjendesheim, og Maze- Nordkapp.

Mads, Håkon og meg

På tur gjennom Sverige, traff jeg på Mads Jørgen og faren Arild. Mads gikk Norge på langs, og hadde startet 1. Februar. Han hadde tatt meg igjen, men vi holdt følge noen dager, for å kjempe oss igjennom det tunge føret. En svenske som het Håkon, gikk også sammen med oss. Han gikk det som kalles ” Vita bandet”, eller Sverige på langs. Etter Abisko, var vi splittet, og gikk hver for oss. Det var fint å holde følge med dem, og de hjalp meg veldig med å tråkke opp sporet. Mads Jørgen har fullført Norge på langs, i skrivende stund.

Tester ut inpregnering

Noen dager ut i Sverige, kom det et mild periode. Det klabbet på skiene, og det førte til at det store mengden snø som hadde kommet i mars, ble tung å tråkke i. Det ble noen slitsomme etapper etterhvert, og det ble bare verre å gå utfor spor og løyper. Gjennomslagsføret var tung å gå i, og en satte virkelig pris på at det var skuterspor å følge etter store deler av turen. I Ritsem ville jeg se om smør kan brukes som impregnering under fellene (hadde sett Børge Ousland gjøre det)

Maret og Nils Anders

I kilpisjavri fikk jeg besøk broren min Anders, og kjæresten Maret. Faren til Maret er reindriftsame, og gav meg noen kilo reinkjøtt, til turen videre mot Finnmark. De neste dagene koste jeg meg med røkt reinkjøtt stekt på pannen, som kveldsmat. Var nok det beste reinkjøttet jeg har smakt, og takker Nils Anders Blind for det deilig kjøttet! Nå hadde jeg reinkjøtt, og var klar for Finnmarksvidda.

Guttakrutt

I Dividalen og i Vesterelvdalen, hadde jeg selskap av Solmund og Jonas. Vi var i samme klasse på Alta folkehøgskole. De slang seg med på turen fra Dividalshytten til Dærtahytten, og vi hadde en fantastisk tur sammen. Broren min Anders kom også innom med en ny pulk til meg. Dette ble pulk nr 3 hittil.

Dividalen nasjonalpark
En glad nordmann og danske på tur!
Pannekakeflipping
Fotokreditt: Solmund

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s